Tuesday, July 21, 2009
MUMBAI MEMOIRS PART ROCK ON WITH MTV
Arild kom på at han har en distant cousin som jobber som fotoassistent, pluss at jeg får vite at min videoregissørfetter fra Punjab er i Mumbai for å promotere debutfilmen sin...som handler om Homofili..."...you have a problem with that?". Man må eie et sett gedigne baller for å lage noe sånt i et Bollywood-format. Så via disse (karene..ikke ballene) får vi en del tips om hvor vi kan henvende oss, samtidig får vi noen gode intervjuobjekter manifestert i disse hjelpsomme familiemedlemmene. Ikke nok med det...Jasdeep er observant nok til å få øye på en MTV-plakat midt i kaoset denne byen spruter ut. Plakaten sier at MTV India skal lage Indias nye rockgruppe...og budskapet er ikke langt fra å gå ut på dato. Rettere sagt var siste mulighet for å bli med ca 8 timer etter at vi så plakaten. Akkurat nok tid til å få halvparten av søvnen den sløve kroppen min trenger.
Vel..morgenen etter våkner jeg opp light as a feather...men med litt noia for hva faen jeg skal gjøre på en ROCK audition, safer den ved å dra med meg laptop, MIDI-keyboard, headsett og HD...noe som viste seg å være jævlig lurt. Det var enkelt å se at alle de oppmøtte manglet selvtillit, så jeg bare ga meg selv en liten booster ved å unngå reflektive flater. Med rak rygg og stort hår blir jeg ledet inn forbi mange andre ventende deltagere...til et rom med scene, studiolys, kameraer og air condition. På scenen står en liten inder med en arm kortere enn den andre og rapper noe som minner litt om salt på testikkelsår. Arild følger etter meg med kameraet sitt skjult...jævelen har blitt en opptaksninja etter noen dager i Mumbai. (Man må ha tillatelse til å filme OVERALT!!). Baba Broadchest is STEALTHY!
En av programlederne får øye på meg, går forbi mange ventende deltagere og spør om jeg vil på scenen etter Stumpy the Rapping Midget. Jeg trodde ærlig talt at jeg skulle ha mer tid på å forberede meg, men innser også hvor perfekt det er å gå på scenen etter et freakshow. Så jeg sier "Sure...just gimme 3 minutes to rig my shit up!"
Sceneshowet har vi opptak av, så jeg gidder ikke å kaste bort tida på detaljer...men det gikk overraskende fett! Crowden ville ha mer, så det endte med at jeg dro tre låter. "Skeletal", "Jind Mahi" og en freestyle jam sammen med en punjabi ghazalsanger og en gitarist. Har ikke sett opptakene enda...gruer meg litt, for jeg sitter igjen med et jævlig fint minne av det hele nå.
Jeg ble plukket ut til å være med videre på de neste auditionrundene, men kom meg ikke ut fra dassen tidsnok på Tirsdag for å rekke det. For selve dokumentarprosjektet var dette likegyldig, for vi fikk alle opptakene vi trengte den første dagen. Men jeg føler at jeg kommer til å angre på at jeg ikke fikk testa potensialet på hvor langt jeg kunne gå i konkurransen. Jaja..vi tar det neste gang :P
MUMBAI MEMOIRS PART HOW TO LOSE YOUR WALLET CORRECTLY!
2. Ha visittkortet til landlorden din i lommeboka.
3. Drikk deg sanseløs.
4. Plukk opp telefonen når landlorden prøver å fortelle deg at lommeboken din har blitt funnet.
5. Si takk til landlorden.
6. Dukk opp morgenen etter på kontoret til den rike akjsemeglerfyren som fant lommeboken din med blomster og en cheesburger (Vits for de beleste....hvis "Dont Be A Menace" er basert på en bok).
Sunday, July 19, 2009
MUMBAI MEMOIRS PT. I MISS MOM
Etter en liten samling av requests har jeg cavet inn til dette. Lovte meg selv å aldri blogge, så her en liten logg for dette søte lille testprosjektet vårt. Får desverre ikke lastet opp bilder pga ræva båndbredde, så jeg forsøker å skrive så grafisk som mulig :P
Sikkert ikke alle som helt har fått med seg hvorfor jeg har reist ned hit, men kort fortalt er jeg i Mumbai for å lage en testpilot til en dokumentarserie med 3 nære kompiser. Et prosjekt vi gjør på eget initiativ. Den handler om at vi escaper fra livet i Norge med karriære-mas og ekteskapspress for en smak av Bollywooddrømmen.
Sounds cheesy? Well it is...bortsett fra at vi er noen fucka-i-hodet-jævler som bor i en termittinfestert leilighet med en housekeeper (pent ord for tjener) som kun gir fra seg fjernkontrollen for en fotmassasje....og selvsagt...på grunn av monsun-tiden REGNER DET SOM EN MAMMASCHPIKER.
Været har liksom ikke vært heeelt på vår side. Byen har flommet over en og en halv gang mens vi har vært her og filmutstyret har også lidd av kondens og vannskader. Magene våres konspirerte mot oss og joinet det vinnende laget (les:været), så den første uka gikk monontont til porselendrap.
Safe to say så det innmari mørkt ut...og med "det" mener jeg ikke bare doskåla.
Men! :)
...så mister jeg lommeboka mi.
Førerkort, kredittkort, bankkodekort, visittkortet til landlorden vår...the works (Heldigvis på vei TIL en ATM...og ikke FRA.)
Mumbai er, i likhet med Bama AS i Norge, stedet hvor alle indiske kriminelle finner jobb.. så å finne igjen en fake Nike-lommebok er like lett som å finne én løs termitt i håret mitt. Straight up chanceless lizm. Jeg gikk i instant depresjon og ble sjenka på mine gode venners regning denne kvelden for å drukne sorgene i et av Mumbais posheste utesteder.
Så posh at urinalen var en svær jævla isbit.
Mens jeg står og wizzer på denne isbiten, begynner en annen lekkende fyr å snakke til meg.
"I really like your hair"
"Why thanks....wait a minute..havent I seen you before?"
"Well...might be!"
"You're...you're...CHUNKY PANDEY!*** "
*ZIP*
"Thaaaats right".
To be continued...
AND NEXT TIME IN MUMBAI MEMOIRS:
Sandeeps massakrering av MTV-India Rock band-auditions
Jasdeeps første chest-wax.
Burkashopping (som leder til How To Crash Night Clubs with a couples-only policy.)
Og tips om hvor og hvordan miste en lommebok i Mumbai på et lurt nok sted til at du i mot all odds får den igjen.
***Nittitallshelt på lik linje med Pauly Shore. Er i dag dommer i Indias Got talent eller noe shit.